En intim sommer

Haugesund sett fra Vardafjell. Ensomheten er kanskje verst i byene fordi menneskene er så nære, samtidig som vi ikke tar kontakt.
Ensomheten er kanskje verst i byene fordi menneskene er så nære, samtidig som vi ikke tar kontakt.

NRK hadde en ganske trist sak på hjemmesida si for et par dager siden. Den handlet om 24 år gamle Christina som var ensom, og det var aller verst om sommeren. Hun beskrev et liv som hørtes ganske fint ut på overflaten (samboer, barn, leilighet og studier), men hun var likevel ensom.

Artikkelen handlet ikke direkte om henne, men hun ble brukt for å illustrere et større problem. Det er mange i dag som ser på det tilsynelatende perfekte livet andre har i sosiale medier, og sammenlikner det med sitt eget. Det er én ting at det mange deler på nettet er sterkt overdrevet, men det er nok ikke så konstruktivt å sammenlikne seg med andre uansett. Det er bedre å jobbe med å forbedre vår ege situasjon.

Jeg bagatelliserer på ingen måte ensomhet. Jeg tviler ikke på at den er reell, og jeg vet hva dette dreier seg om. Jeg vokste opp med utfordringer ingen visste noe om. Jeg fikk diagnosen nonverbale lærevansker (som i realiteten er det samme som Asberger syndrom) i en alder av 42, og det forklarer de mange vanskene jeg har hatt. Jeg måtte, i mangel av venner, takle livet på egen hånd. Det hjelper ikke alle, men noen finner noe positivt i kjedsomhet. Jeg husker en artikkel-serie ei av hovedstadsavisene hadde for noen år siden. Den handlet om mennesker som tok hobbyen sin lenger enn andre. Det var bl.a. en bedriftsleder som trente mer langrenn enn Auklandsbrødrene (langløp) og en fuglekikker som gjerne satte seg på flyet hvis han hørte om en sjelden fugl på den andre kanten av landet.

Jeg vet ikke om det var begrunnelsen deres, men en interesse kan gjøre livet lettere, så lenge en ikke blir så fanatisk at en mister muligheter til å slippe andre mennesker inn i livet sitt. Jeg hadde flere ting som gjorde de vanskelige årene i oppveksten bedre, bl.a. litteratur. Denne interessen er langt mer enn ei selskapsdame, men det er likevel ikke et uvesentlig poeng at bøker har tatt mye av brodden av kjedsomhet. Jeg har andre ting også, som Star Trek, Star Wars, manga, anime, brettspill (fantasy og science fiction), men det jeg skriver selv er en like stor influenser for tiden.

NRK snakket også med et par forskere som mente at denne type ensomhet hadde mye med kulturelle forventninger å gjøre. Vi tror at vi må være på stranda, reise, grille med venner og besøke kule festivaler om sommeren. Det høres liksom ikke like imponerende ut å tilbringe ferien mellom 5-6 par med permer, men det er ikke sikkert at det er så glamorøst å være de andre heller. Det er noe liknende med Jul. Mange blir skuffet hvis de ikke får et tonn med gaver og hvis de ikke får tilbringe ferien sammen med familien, selv om det i virkeligheten ikke er noe annerledes å være alene den 24. desember enn noen andre dager.

Jeg beklager en utvikling der vi blir mer og mer individuelle, og der familien betyr stadig mindre, men det er viktigere i dette samfunnet å lære å være alene. Det er rett og slett en livsferdighet. Hva gjør du f.eks. hvis strømmen går, eller hvis du må trekke ut støpslene fordi det lyner? Hva gjør du hvis hele nettverket ditt forsvinner i feriene? Jeg kjenner noen som ikke takler det bra, men jeg trives godt sammen med ei bok.

Ensomhet finnes, men jeg er ikke sikker på om alle former for ensomhet er uunngåelige. Vi kan sannsynligvis gjøre noe med dette selv, og løsningen er ikke sosiale medier.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s