Google trenger ikke obskure språk

Kaffeslabberas i stova da nynorsk stod sterkt. Museet i Haugesund
Kaffeslabberas i stova da nynorsk stod sterkt. Museet i Haugesund.

Du har sikkert hørt dem før, de som forsvarer nynorsken og debunker kritikere fra skyttergravene. De er spesielt opptatt av å motbevise påstander om at nynorsk er et konstruert språk. Det blir som å leke seg med semantikk, for Ivar Aasen nøyde seg ikke med å skrive ned et eksisterende språk. Det måtte en del bearbeiding til. Alle språk er vel strengt tatt konstruerte, så det blir egentlig feil debatt. Jeg skal ikke gå gjennom hele historien, men mener det blir for enkelt å si at Ivar Aasen oppdaget nynorsken.

Jeg tok norsk grunnfag ved Høgskolen i Agder på midten av 1990-tallet og husker en av lærerne som tok seg av det meste av det språklige i nynorsk-delen av studiet. Hun snakket ikke bare nynorsk, for hun var også en påminnelse om at det er stor forskjell på skrift og talemål. Hun snakket nemlig nynorsk med betydelige innslag av sognamaol, og det var ikke alltid lett å forstå.

Jeg har ofte møtt den holdningen at nynorsk må være lett for meg siden jeg kommer fra Haugesund, men det språket Ivar Aasen skal ha oppdaget er faktisk litt mer enn eg og ikkje, noe nabokommunen Tysvær er en påminnelse om. Jeg jobbet et år i Tysvær bygdeblad, og fast ansatte måtte skrive nynorsk, men redaktøren omgikk det ved å ansette frilansere, som stod fritt til å bruke bokmål. Nynorsk var like problematisk i kommunen, for den ble medlem av Landssammenslutninga av nynorskkommuar mens jeg jobbet der. Ordføreren var uenig i den avgjørelsen, for sekretærene som skrev sakspapirene for kommunestyret måtte allerede ha hjelp med å oversette dokumentene til nynorsk. Jeg tror det var i 2007, men kommunestyret vedtok 6 år seinere å bli en språknøytral kommune.

Det er den samme tendensen de har hatt i kommunens skoler, også i nynorskkommunen Karmøy, der bare 6 av de 17 skolene bruker nynorsk. Jeg ser med jevne mellomrom innlegg og kronikker som beklager at nynorsk ser ut til å forsvinne. Det var senest en på NRK Ytring i dag som var bekymret for identiteten. Han mente at han ikke fikk lov til å være seg selv hvis han ikke kunne skrive nynorsk og snakke dialekt.

Jeg er ikke overbevist om at det er konkurransen fra engelsk som gjør vårt eget språk fattigere. Vi kan bruke nyansene i språket enten vi snakker norsk eller engelsk, men vi begrenser oss selv. Det engelske ordet acceptable har f.eks. synonymer som suitable, adequate, appropriate, passable eller fine, mens awful har synonymer som horrible, despicable, loathsome, shocking og ugly. Lista er lang og disse ordene betyr ikke det samme, for det er nyanseforskjeller. Norske ord for de to kan være godtakbar, gunstig, hensiktsmessig og troverdig for akseptabel og grufull, sjokkerende, motbydelig og kynisk for fryktelig.

Det viktige er at vi finner de ordene vi trenger, men jeg har intrykk av at nynorskbrukere må lete etter alternativer de ofte ikke finner. Jeg vet ikke hvilke dialekter språket er basert på, men jeg bruker ikke ord som vørdnad, hugnadleg, togn og hugsvala i det bymålet jeg vokste opp med. Jeg er opptatt av å forstå andre og å bli forstått selv, og når det gjelder identitet ser jeg betydningen av å bruke dialekt, men jeg synes det er for mye som skiller dialektene til at nynorsk betyr noe for meg.

Det gjør det ikke lettere at Norge har hatt en utvikling der det i perioder ble vedtatt at de to målformene skulle holdes atskilt, mens det i andre perioder ble bestemt at de skulle nærme seg hverandre. Det ble vedtat en ny nynorskrettskriving i 2012 der noen sideformer ble tatt vekk, samtidig som andre ble værende. Resultatet er at nynorsk er et virvar av moderate, radikale og konservative former, og det er nok ikke bare offisielle former i bøker heller.

Ivar Aasen ga ut ordboka si i 1873, men det virker fremdeles som at arbeidet med å skape denne identiteten er pågående. Det burde ikke være det hvis nynorsk bare var en dokumentasjon av en eksisterende identitet. Jeg er kritisk til å holde på noe som er så forvirrende, så splittende, for nynorsk er ikke noe som forener oss. Jeg har ikke noe imot mennesker fra andre kanter av landet, men hvis nynorsk er mer eller mindre det samme som dialekta vår, snakker jeg ikke det samme språket som en del varianter i Trøndelag, Sogn og indre Agder. Jeg har verken det samme språket eller de samme opplevelsene, og jeg misliker den norske tradisjonen med å tvinge nynorsken på oss.

Jeg har en annen blogg der jeg skriver om utviklingsforstyrrelser, hovedsakelig autisme og nonverbale lærevansker, og språket er et poeng der også. Jeg er ikke begeistret for en skole som gjør det unødvendig vanskelig for de som sliter akademisk. Det er noen som sliter med praktiske ting som kroppsøving, mat & helse, og kunst & håndverk, og nynorsk kan bli nok et hinder som gjør det vanskeligere å komme seg videre etter obligatorisk skolegang.

Les inlegget fra NRK Ytring Hey Google! Skjønar du nynorsk?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s