Jeg følger Goodreads på Twitter og de stiller gjerne spørsmål de vet skaper interesse. Det hender jeg er litt interessert, men siden de har en tendens til å stille de samme spørsmålene med jevne mellomrom, er det grenser for hvor mye entusiasme jeg kan mønstre. Jeg har mistanke om at Stephen King la ut et agn som fikk minst mye oppmerksomhet som det opprinnelige innlegget fra Goodreads denne uka. Han svarte nemlig ganske tørt at fiktive skikkelser ikke er ekte.
Spørsmålet var hvilken fiktiv karakter en ville ta en «road trip» med. Spørsmålet minner meg forøvrig om noen plakater som stod utstilt hos Norli tidligere. Det var sitater av ulike forfattere, og et av dem var av Stephen King: Books are uniquely portable magic. Det kan jeg skrive under på, og jeg lar ofte dagdrømmene transportere meg vekk til et annet sted. Jeg tenker noen ganger på verdener andre forfattere har skapt, men jeg tenker også mye på de karakterene jeg har skapt selv.
Det er fortellinger overalt og selv de påskeeggene jeg illustrerte dette innlegget med kan være starten på en fortelling. Det kan f.eks. dreie seg om å velge det rette egget, og konsekvensene ved å velge feil, eller det handle om vansker med å passe inn fordi en er annerledes. Når det gjelder fortellinger jeg vil være en del av er det nok forskjell på historier jeg liker å lese, og fortellinger jeg vil være en del av. Jeg elsker Harry Potter og Ringenes Herre, men vil jeg virkelig leve i en verden der Voldemort og Sauron m/undersåtter er bestemt på å drepe meg? Det er på den annen side gode muligheter for fine opplevelser der uten at fienden dukker opp.
Jeg tror Sherlock Holmes var den første fiktive skikkelsen jeg knyttet meg til, tett etterfulgt av en lang rekke klassiske science fiction-fortellinger. Jeg har de siste årene lest forfattere som Isaac Asimov, C. J. Cherryh, Sheri Tepper, Ursula Le Guin og Rick Riordan. Jeg har også gode minner fra bøkene til Charles Dickens, Jane Austen, Mary Norton, Lewis Carroll, C. S. Lewis og Roald Dahl. Det er litt som med spøken om de som ikke har noen klær til festen fordi de har så mye at det er umulig å bestemme seg. Jeg har så mange historier å velge mellom, men jeg vil ikke velge. Jeg vil ha alle.
Jeg har en tendens til å bli tiltrukket av outsidere. Jeg liker karakterer som ikke passer helt inn i det miljøet de lever i, f.eks. Anne, Marilla og Matthew Cuthbert fra Anne of Green Gables, eller Luna Lovegood, Remus Lupin og Severus Snape fra Harry Potter, samt Jane Eyre, Mr. Darcy, Silas Marner, Pip (Great Expectations), Spock (Star Trek) eller Shevek (fra Dispossessed av Ursula Le Guin). Denne fascinasjonen kan nok forklares med at det er relevant for den verdenen jeg lever i.
Vi er offisielt et samfunn med mangfold og et samfunn som oppmuntrer til mangfold, men sannheten er at du trenger den type mangfold samfunnet har godkjent. Du må være annerledes på rett måte. Jeg må innrømme at jeg liker skikkelser som Spock, Worf og B’Elanna fra Star Trek, men dette er neppe gode reisefølger.
Spock er fra planeten Vulcan og denne rasen er kjent for at den bruker logikk som et forsvar mot de sterke, voldelige følelsene de har. Han kunne like gjerne ha vurdert det som logisk å la meg dø som å hjelpe meg i en farlig situasjon. Jeg tenker derfor på hvem jeg ville tatt med som hadde fått meg ut av en kinkig situasjon, og når det gjelder Star Trek-universet er Kathryn Janeway og James T. Kirk høyt på lista. Jeg liker også Cordelia Naismith fra Vorkosigan Saga (Lois McMaster Bujold) og Bren Cameron fra Foreigner-serien (C. J. Cherryh).
Historier fra skriveloftet 