Den tilfeldige forfatteren

Jeg ønsker jeg kunne finne på-knappen, men jeg er dessverre i veldig stor grad en «av og til-forfatter.» Jeg liker å høre på podcaster av og med forfattere, f.eks. So You Want To Be A Writer med Valerie Khoo og Allison Tait, Your Creative Life med Vanessa Carnevale og Kimberley Foster, eller Joined Up med Wayne Kelly.

Vertene og mange av gjestene deres snakker gjerne om hvor mange ord de skriver per dag, og jeg forstår fra Anna Spargo-Ryans tweet for noen dager siden at hun også gjør store fremskritt på den neste boka si. Hun hadde på det tidspunktet nådd 50 000 av et mål på 80 000 ord, som er 10 000 mer enn hun hadde for 10 dager siden. Det er absolutt ikke verst, men det er nok ganske vanlig blant de som har ferdigheter og/eller talent.

Jeg har alltid hatt en problematisk måte å arbeide på. Jeg fikk alltid vanskeligheter på skolen fordi læreren ville at jeg skulle starte med en disposisjon som jeg måtte holde meg til. Jeg antar at det var for å hindre at jeg gikk meg vill, og det var absolutt en berettiget frykt i mitt tilfelle. Jeg har lett for å ta omveier innom irrelevante emner. Jeg begynner å skrive uten noen idé om hvor jeg skal. Jeg er som en walisisk mann jeg så på TV-programmet Grand Design en gang. Han skulle bygge et hus i japansk stil, men de frustrerte håndverkerne måtte jobbe med tegninger og mål som var sånn passe nøyaktige. Det var ikke alt som stemte, og de måtte forandre på andre ting hver gang de gikk seg fast. De fikk det utrolig nok til å fungere, men det er neppe en anbefalt metode.

Det er delvis derfor jeg har brukt så lang tid på å skrive den boka jeg holder på med. Jeg startet med en god idé, og det gikk på skinner ei god stund, men jeg skrev meg inn i trøbbel etter hvert. Jeg så ikke for meg hvordan veien videre var, men har løst mye av vanskene de siste ukene. Jeg har forandret på store deler av historien, men jeg tror den kommer til å bli veldig bra, faktisk så bra at jeg er optimistisk med tanke på utgivelse. Jeg vil ikke røpe noe, men dette blir bra! Ja, jeg er ganske høyt oppe etter at jeg løste noen floker.

Jeg er ikke flink til å fokusere i det hele tatt. Vi bor i en liten leilighet og alenetid er en luksus her. Det skal ikke mer til enn at noen snakker til meg, for selv om de lar meg være alene etter det, er det vanskelig, ofte umulig å gjenoppta arbeidet. Det er dager der jeg ikke produserer noen ting som helst, og selv på en god dag sitter jeg som regel ikke igjen med mer enn 300-500 ord. Jeg kan ikke bry meg om andre. Jeg må arbeide i mitt eget tempo, men jeg kan ikke nekte for at jeg blir litt sjalu når jeg hører om forfattere som skriver 2000 ord per dag.

Jeg sitter på en fantastisk historie, og jeg vil gjerne dele den akkurat nå, ikke neste år, så det er litt irriterende. Det er vel den jeg er. Ting tar tid, og denne boka blir publisert når den er klar. Den dagen jeg blir en publisert forfatter vil jeg på en måte være en utilsiktet eller tilfeldig forfatter fordi det vil være uventet. Struktur har aldri vært den sterke sida mi, og jeg kunne ofte mer enn jeg klarte å bevise på skolen. Jeg gikk hjem fra eksamen vel vitende om at jeg hadde mer i hodet enn jeg klarte å overføre til papiret. Det var alltid en utfordring å skrive ned det jeg kunne. Jeg har en sterk mistanke om at jeg har de rette ideene når det gelder boka mi også. Det handler bare om å få det ut, men flere hundre ord per dag hadde aldri fungert for meg.

Tetris var forresten favoritten min blant de enkle dataspillene vi hadde da jeg vokste opp. Det er en arena der jeg sannsynligvis kunne konkurrert mot J.K. Rowling. Hun twitret følgende for en måned siden:

Jeg er en større fan av brettspill i dag, så jeg er mer tilbøyelig til å spille Harry Potter: Hogwarts Battle eller Harry Potter-versjonen av Munchkin, som kommer på markedet i oktober.

Reklamer

2 thoughts on “Den tilfeldige forfatteren

  1. Alle har sin prosess. Å ikke sammenligne er nok lurt. Du vet; de som skriver mil etter mil kan ikke nødvendigvis bruke alt de skriver.. !

    Å være i en prosess kan noen ganger være det mest meningsfulle av alt.

    Lykke til videre!

    (og ja, jeg kjenner meg godt igjen i det med å lett bli distrahert!

    1. Takk. Ja, det har vært en lang, men interessant prosess. Dette var nok på lista over ting jeg var ganske sikker på at jeg ikke kunne mestre. Det er moro når jeg ser at jeg gradvis nærmer meg målet. Det som var noe veldig vagt blir etter hvert personer og en verden som forhåpentligvis blir like levende for framtidige lesere som de er for meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s