Erfaringene som skapte deg

Jeg elsker løvetann. De minner meg om barndommens eng, de medisinske egenskapene (bl.a. hukommelse), og frøene minnermeg om feer.
Jeg elsker løvetann. De minner meg om barndommens eng, de medisinske egenskapene (bl.a. hukommelse), og frøene minner meg om feer.

Jeg har vært gjennom mange epoker som blogger, og jeg gjorde noen forandringer på den engelske bloggen min for noen uker siden. Jeg jobber med drømmen om å bli forfatter, og bestemte meg for å dreie i den retningen som blogger også. Det har derfor blitt en del innlegg om å lese og skrive der. Det betyr ikke at det har blitt slutt på politikk, miljøvern og andre saker jeg har meninger om, men hovedfokuset blir på litteratur. Dette blir starten på den nye sesongen her på den norske bloggen.

Jeg har nevnt i tidligere innlegg at jeg lytter mye til podcaster, og Vanessa Carnevale var den første forfatteren jeg lyttet til. Jeg oppdaget raskt at om du har blitt publisert eller ikke, er det ikke nok å snakke om kreativ skriving. Det er mange forfatterpodcaster jeg ikke liker. Det betyr ikke nødvendigvis at de er dårlige, men det er noen som har en tendens til å irritere eller snakke om ting som ikke interesserer meg. Jeg velger i de tilfellene ut noen få episoder, men i Vanessa Carnevales tilfelle lyttet jeg til alle 60 episodene. Jeg følger henne på Twitter og hun twitret følgende da hun ga ut den andre boka si i april:

Jeg har et sinn som aldri er slått av, så jeg kan kjenne meg igjen når hun beskriver en romaidé som startet med en tanke hun fikk mens hun brettet nyvaskede klær. Jeg skriver på en roman selv, og tenker mye på hovedpersonene i ledige stunder.

Jeg har aldri vurdert å lese en moderne romantisk roman, men denne hørtes interessant ut, så jeg er fristet til å kjøpe den. Jeg er nok ikke veldig opptatt av romantikk når jeg plukker ut bøker jeg vil lese, men jeg liker de klassiske britiske forfatterne (Jane Austen, Charlotte Brontë, Charles Dickens). Når jeg tenker litt over det liker jeg faktisk moderne romantikk også. Jeg jobbet som lærer i Telemark for noen år siden, og en kollega anbefalte Kate Mosse. Jeg ble ikke skuffet, og leste en stund seinere Kate Morton og Victoria Hislop. De skrev gode bøker, så jeg antar at jeg liker romantikk hvis historien er engasjerende.

Jeg hadde nok noen fordommer mot sjangeren, for jeg husker den nedlatende holdningen mange hadde til romantikk da jeg vokste opp. Butikkene solgte legeroman i form av bøker og blader, mens uendelige bokserier som ga seg ut for å være historiske romaner, egentlig ikke var annet enn dårlig romantikk. Australske Vanessa Carnevale spør om følgende i den nye boka si: If I had my time over, would I live the same life twice?

Vi tenker alle på valg vi har tatt, men hva hvis du ikke har noen minner? Det er  scenariet i The Memories of Us (Amaon). Vi undrer kanskje på om den avgjørelsen vi tok var det rette, og hvilke konsekvenser det ville hatt hvis vi kunne gå tilbake og forandre på noe.

Jeg bodde sammen med kona mi i Little Rock, Arkansas i 2001 og 2002. Vi bestemte oss for å flytte tilbake til Norge, og jeg lurer noen ganger på om vi dro for tidlig. Vi var ivrige etter å komme tilbake til dett norske helsevesenet, men ting gikk ikke helt etter planen. Når livet ikke går som en hadde sett for seg, virker det kanskje fornuftig å forandre på noe hvis en fikk en ny sjanse. Jeg tenker samtidig på den fantastiske dattera mi. Hun ble født tre år etter returen, men tenk om hendelser hadde utviklet seg annerledes, og hun aldri hadde blitt født? Jeg hadde kanskje fått ei datter likevel, men det hadde vært en annen person. Det er noen ting jeg angrer på, for det meste knyttet til utdanning og arbeid, men jeg elsker familien min. Jeg kan altså ikke ønske vekk så mye.

Et øyeblikk kan forandre livet ditt. Livet mitt hadde utvilsomt vært annerledes hvis jeg hadde giftet meg med ei norsk kvinne, og ikke en afrikansk-amerikansk. Da jeg giftet meg med Eva oppdaget jeg hva noen nordmenn virkelig mener om «de andre.» Det er ikke alltid nordmenns handlinger sier det samme som ordene deres. Vi har vært gift i 17 år, og en ting er i alle fall sikkert, jeg tok den rette beslutningen. Det betyr ikke at den var lett, eller at den fremdeles er det. Livet er likevel bra. Vi har opplevd ting vi kunne ha klart oss fint uten, men jeg tror jeg måtte ha latt muligheten til å forandre på noe passere. Jeg hadde ikke visst hva jeg skulle forandre på, og hva jeg burde la være.

Vanessa Carnevale har lagt podcasten på is. Jeg vet ikke om hun har tatt avgjørelsen om å legge den ned, men hun fokuserer på skriving for tiden. Du kan finne podcasten Your Creative Life på Spotify og iTunes. Jeg anbefaler også hjemmesida hennes, der du for tiden kan bestille boka hennes via Harper Collins. Les mer.

Reklamer

4 thoughts on “Erfaringene som skapte deg

  1. Jeg synes du skriver fint. Tekstene dine er mer litterære enn før, de tar sine naturlige omveier og finner tilbake igjen til utgangspunktet. Sånt kalles kanskje dynamiske tekster? Ikke vet jeg, men jeg liker det!

    1. Takk for rosende ord. Den historien jeg skriver på har forøvrig handling fra vikingtida, og det blir litt blanding av research og familiedag denne helga. Da skal vi på vikingfestivalen på Avaldsnes.

    1. Ja, det er helt sikkert. J.K.Rowling skrev på Twitter en gang at kapittel 9 i The Goblet of Fire nesten tok knekken på henne. Det ligger mye arbeid bak , og det er nok ikke lett å overbevise et forlag når jeg kommer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s