Les heller boka

Grass av Sheri Teper. Jeg leser for tiden en av de moderne science fiction-klassikerne. Sheri Tepper omtales gjerne som Eco-Feminist, hun skriver godt og langt, men filmen hadde nok vært en veldig annerledes opplevelse.
Jeg leser for tiden en av de moderne science fiction-klassikerne. Sheri Tepper omtales gjerne som Eco-Feminist, hun skriver godt og langt, men filmen hadde nok vært en veldig annerledes opplevelse.

Jeg er en stor Margaret Atwood-fan og fikk derfor noen forventninger da jeg for noen dager siden oppdaget at Netflix hadde lagt til serien Alias Grace. Jeg har til gode å lese en Margaret Atwood roman eller novelle jeg ikke likte, og hvis Netflix har gjort en god jobb kan det bli en god TV-opplevelse også. Noen vil kanskje hevde at jeg kommuniserer en viss arroganse, og de har kanskje rett, men den personlige meningen til en anmelder betyr ingenting sammenliknet med min egen. Det er i det hele tatt uinteressant hva andre mener om film og litteratur. Dagbladet trillet en terning og fikk seks øyne, men de omtalte Alias Grace som Margaret Atwoods Netflix serie. Det får det til å høres ut som at den kanadiske forfatteren har vært direkte involvert, f.eks. gjennom å skrive et manuskript for produksjonsselskapet eller å produsere serien, men jeg tror ikke hun har vært delaktig. Det er ikke sånn det fungerer. Dette er altså ikke Atwoods serie, men en manusforfatters og regissørs tolkning og tilrettelegging.

Det er et poeng fordi det virker som at mange setter likhetstegn mellom bok og film. De blir alltid sammenliknet og hvis en var begeistret for boka blir gjerne filmen en liten nedtur. Noen av den harde kjernen ser film med lupe og leter etter feil. Det er nesten som at de er ute av stand til å sette pris på filmen. Harry Potter er bare en av mange filmer som har fjernet figurer og situasjoner fra bøkene, og lagt til nye. Det fungerer ikke alltid, og det fører noen ganger til at en må forandre på flere ting for å få ting til å gå opp.

En regissør tolker boka, og ulike lesere kan ha veldig ulik opplevelse av boka. Filmskaperen kan velge å fokusere på helt andre ting enn forfatteren, og det kan være vanskelig å formidle det samme visuelt som boka gjør. En film skal gjerne komme til dramatikken raskest mulig, og The Shining blir ofte brukt som et eksempel. Jack Nicholsons figur skulle miste forstanden gradvis, men det er kanskje ikke overbevisende at det skjer nesten over natta i filmen. Med et annet fokus kunne regissøren ha beskrevet den smertefulle veien inn i galskap.

Jeg satte pris på Netflix-serien Anne with an E, men den hadde noen store mangler. Regissøren hadde forandret litt vel mye på Lucy Maud Montgomerys bøker (handlingen er fra 1876-1905, men bøkene ble utgitt i 1908-1939). Jeg synes Anne Shirley i de opprinnelige bøkene er en god rollemodell og helt for jenter, men denne serien hadde blandet inn moderne feminisme. Jeg vet ikke hva som var hensikten, men i iveren etter å framstå som feminister synes jeg rollefigurene og historien mistet mye. Jeg likte likevel å se serien sammen med dattera mi, men jeg skal også vise henne serien som Kevin Sullivan regisserte på midten av 1980-tallet. Den gjorde en bedre jobb.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s