Fotball er for menn

 

En fotballsupporter vil vise at det er det han er. Dette kunne blitt gjort finere. Teksten sier FKH supporter med veldig promitive bokstaver.
En fotballsupporter uten sans for estetikk vil vise at dette er FKH-land.

Det er ikke ofte jeg diskuterer fotball, og de siste ukene har derfor ikke vært helt representative for denne bloggen. Jeg har nemlig skrevet en del om fotball, hovedsakelig kvinnefotball.

Jeg ser på fotball av og til, men har mistet den sterke interessen jeg hadde i barndommen. Det er i dag andre aspekter rundt denne industrien som gjør den til et relevant tema for min del.  Det dreier seg mye om penger, og når det gjelder FK Haugesund, offentlige penger. Det virker umiddelbart litt rart at kommunen bruker så mye penger på en klubb som virker å bidra til økte forskjeller mellom kvinner og menn, samtidig som det er andre viktige samfunnsoppgaver vi ikke har råd til. Toppserielaget Avaldsnes har invitert til samarbeid, men svaret fra FKH har ikke akkurat vært et entusiastisk ja. Begge lagene kan karakteriseres som kjøpelag, så det dreier seg i alle fall ikke om ulike filosofier.

Det er slutt på den tida da fotballag hadde en lokalt forankret identitet. Hvis den sportslige suksessen uteblir velger mange lag å sparke treneren eller å kjøpe nye spillere, ofte det siste. En nylig kommentar fra Rosenborg-treneren illustrerer poenget tydelig. RBK kjøpte en spiller fra Viking, men i det Norges beste lag skulle kvalifisere seg for Europa League og inntekter på minst 100 millioner kroner, hadde treneren fokus på at de hadde spilt i Champions League hvis de hadde fått kjøpe spilleren tidligere i år. Det er en absurd kommentar, for det blir som å holde konkurrenten strafferettslig ansvarlig for sine inntektstap. Fotball er ikke stort mer enn kontraktsforhandlinger i dag.

De som har greie på fotball sier at suksess for RBK er bra for norsk fotball. Jeg antar det gir de andre lagene noe å strekke seg etter, men hvis alle vil spille på det laget som kan betale mest og som kan tilby flest internasjonale kamper, er det nesten gitt hvilken klubb spiĺleren vil ha som arbeidsgiver. Han vil ikke strekke seg etter seriemesteren på et lag som kjemper mot nedrykk hele sesongen, sesong etter sesong. RBK dominerte norsk fotball fullstendig for en del år siden. De vant cup, serie og var en gjenganger i Champions League år etter år. De fortjente ros for en suksess de hadde skapt selv. Det minnet likevel mye om Skottland etter at Glasgow Rangers gikk konkurs. Det var før konkursen bare to lag som kunne vinne den skotske serien. Det er i dag bare ett lag, Celtic.

Da RBK spilte i Champions League sesong etter sesong var det knapt nok en norsk konkurrent som ikke hadde en av sine spillere i Rosenborg-stallen. De var, som Celtic i Skottland, så langt foran konkurrentene at de kunne ha hovedfokuset på Europa. Et seriemesterskap var viktig i den forstand at det ga mesteren muligheten til å spille i Champions League. Når en ikke har konkurrenter er det en naturlig utvikling og fornuftig bruk av bedriftens ressurser. Det er en del av den næringen fotball er, men om det er positivt at fotball utelukkende dreier seg om inntekter er en annen sak.

Jeg nevnte Avaldsnes, et av Norges beste kvinnelag. De spiller kvalifisering til Champions League i neste uke, men må faktisk betale for å delta. Klubben har fått 112 000 kroner av UEFA for å spille et gruppespill i Montenegro der vinneren etter tre kamper får spille første runde av Champions League. Flyreisen alene koster 130 000 kroner og laget var i den situajonen at de måtte be lokalmiljøet om hjelp. Jeg vet ikke hvor mye penger det er i potten for de kvinnelagene som får delta i Europa, men det er neppe snakk om 100 millioner.

Jeg overhørte noen diskutere fotball en gang jeg tok bussen i Little Rock, Arkansas. Den ene hevdet at kvinner spilte soccer, mens football var for ekte menn. Jeg tror det er den holdningen som styrer mye i Europa også. Champions League, Europa League og de veldig generøse økonomiske rammene er for menn. Kvinnene må drive dugnad, men det er kanskje der idretten hører hjemme for begge kjønn. Det er forøvrig rart at vi reagerer med irritasjon når vi hører om folk som tjener store penger i næringslivet, mens det er helt greit å betale menn som jager en ball.

Det er vi som sørger for inntektene til klubbene og spillerne. Det dreier seg egentlig om avhengighet. Jeg tror mange ser det ulogiske i å bruke mye tid, penger og humør (det skaper mye skuffelse, sinne, sorg, frustrasjon etc.) på noe som kanskje tross alt ikke er så viktig. Vi gjør det likevel, og det inkluderer en kommune som skjærer de viktige budsjettene ned til beinet. Sier dette noe om hva samfunnet mener det er verdt å bruke penger på?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s