Har vi rom for alle?

Foto av en plakat om en fotoutstilling om tiggere i Haugesund. Det er prisverdig å ville hjelpe alle, inkludert EØS-borgere, men kan vi?
Det er prisverdig å ville hjelpe alle, inkludert EØS-borgere, men kan vi?

En av Donald Trumps favorittsysler er å angripe pressen for fake news. Han er så besatt av denne tanken at det er lenge siden det ble kjedelig å høre på, men han er likevel inne på noe. Et journalistikk uten kildekritikk kan knapt nok kalles journalistikk, men i en tid med nedskjæringer og deltidsansatte som må vise til ett visst antall ord innen en tidsfrist kan det sikkert være fristende å ta noen snarveier.

Jeg skrev i en periode en del om flyktninger. Det var under den veldig konstruerte syriske flyktningekrisen, og det virker som at noen journalister i iveren etter å skape sympati ble litt for emosjonelle selv. Jeg skrev bl.a. om fire år gamle Marwan. Han gikk over grensa fra Syria til Jordan sammen med foreldrene sine og ei stor gruppe som sannsynligvis telte flere hundre. Den historien som flere formidlet ukritisk var at denne gutten, som bar på en pose som var like stor som han selv, hadde gått alene gjennom ørkenen.

Jeg leste i den samme perioden om en blind og døv 110 år gammel mann som flyktet fra Afghanistan til Tyskland. Reisen foregikk hovedsakelig til fots og han skal ha blitt båret store deler av veien. En liknende sak dreide seg om en 67 år gammel mann som bar sin 105 år gamle mor fra Afghanistan til Kroatia. Disse to sakene ble kritisert som godtroende journalistikk i Journalisten, nettavisa til Norsk Journalistlag.

Jeg ble derfor litt overrasket da jeg i dagens nettutgave av Dagbladet leste den samme vinklingen. Bibikhal Uzbeki er i dag 106 år og skal utvises fra Sverige. Avisa brukte riktignok formuleringen «hennes 67-årige sønn skal ha båret henne på ryggen storparten av veien.» Jeg vil likevel hevde at det er rom for litt kildekritikk, for den historien høres litt urealistisk ut.

Jeg har hele tida lurt på hva media egentlig vil. Journalister har vært veldig kritiske til regjeringens strenge innvandringspolitikk, men få tenker over hva det motsatte egentlig innebærer. Daily Mail skrev i september 2015 at bare 44 000 av de 213 000 flyktningene som hadde blitt registrert i EU i april-juni det året var syrere. En artikkel i Aftenposten fra juli i år viser til en rapport fra FNs høykomissær for flyktninger som sier at 30 prosent av «båtflyktningene» som har krysset Middelhavet til Europa (Italia, Hellas, Spania og Kypros) siden januar er flyktninger og asylsøkere med behov for beskyttelse. De andre håper å få bedre økonomiske kår i Europa.

Dette dreier seg ikke om å hindre innvandring. Vi trenger, som jeg har nevnt en rekke ganger i tidligere innlegg, innvandring. Det er fordi fødselsraten er for lav i Norge, som i det meste av den rike delen av verden. Det er likevel et spørsmål om hvor mange og hvem vi skal hjelpe. Tall fra Statistisk sentralbyrå forteller at sysselsettingen er veldig mye lavere blant innvandrere fra Afrika (42,3 prosent) og Asia (51,9 prosent) enn i resten av befolkningen. Sysselsettingen øker etter hvor lenge innvandrerne bor i Norge, men styrkeforholdet mellom de ulike gruppene blir den samme. En finner derfor fremdeles arbeidssøkere med bakgrunn fra Afrika og Asia nederst på statistikken etter 10 år i Norge.

Dette har ingenting med arbeidslyst å gjøre. Et intervju i Dagens Næringsliv illustrerer problemet. Erik Hansen arbeider med å rekruttere arbeidere til olje og gassindustrien i Norge og Skottland. Han opplever at når han prøver å formidle jobber for tyskere, franskmenn, portugisere og spanjoler får han gjerne kommentarer som «god kandidat, men feil farge.» Les mer på DN.

Poenget mitt er at vi må ta imot innvandrere, både migranter som kommer utelukkende for arbeid, og flyktninger som trenger beskyttelse. Det må imidlertid være et visst forhold mellom de ulike gruppene, og det er grenser for hvor mange vi kan ta imot uten at de går på bekostning av integreringen. Jeg lurer derfor på hvorfor noen, ikke minst media, presser på for at vi skal ta imot flere enn vi kanskje kan klare. Det høres veldig flott ut med fri flyt, men det er ikke så uproblematisk som mange tror.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s