En grunnløs ateist

Jeg gikk gjennom en periode i fjor der jeg skrev flere innlegg om britiske kjendisateister, ofte representert ved Richard Dawkins og Stephen Fry. De er muligens det de gir seg ut for å være, men jeg har ellers inntrykk at det for mange ateister dreier seg om å seile under bekvemmelighetsflagg. Hvis en sier at en er ateist slipper en unna kritiske spørsmål eller oppfordringer om å forsvare livssynet sitt. Det er f.eks. noen som av en eller annen grunn tror det er en motsetning mellom interessen min for astronomi og science fiction, og troen på at universet ble skapt for oss.

Jeg skrev bl.a. om et intervju irsk TV gjorde med den engelske skuespilleren Stephen Fry. Han ga et svar som Dagbladet omtalte som brutalt ærlig da de skrev om det i går, men jeg vil heller si at det avslører et urovekkende sterkt hat og lite gjennomtenkte argumenter. Dette er svaret Stephen Fry ga:

Det er ikke mye logikk i det Stephen Fry sier, og hele poenget er sannsynligvis å provosere. Jeg skal ikke gå inn i diskusjonen, men kan slå fast at han mener å vite mer om Gud enn noen andre. Det ondes problem har alltid blitt diskutert av kristne. Det har også opp gjennom historien vært en diskusjon om hvem/hva Gud er, og om hvor delaktig han har vært i verden etter at han skapte den. Dagbladet kaller svaret fra Stephen Fry brutalt ærlig, men det er kanskje bare agnostikere som er brutalt ærlige. De er ikke overbevist om at Gud finnes, men i motsetning til ateistene trekker de ikke en konklusjon det ikke finnes beviser for. Det er noe jeg kan respektere.

Den nye saken i Dagbladet dreier seg om at Stephen Fry ble anmeldt for blasfemi for to år siden, men det er først nå saken blir etterforsket. Det er det jeg vil kommentere i dette innlegget. Jeg har ikke mye sansen for skuespillerens irrasjonelle tankegang, men det er noe med denne saken jeg misliker i sterkere grad. Det er en tendens til å ville straffe de en er uenige med. Noen blir meldt til politiet, andre til barnevernet, og atter andre blir mobbet gjennom ulike hersketeknikker. Det er mange måter en kan angripe meningsmotstandere på, og det er sannsynligvis vanligere enn mange er klar over å misbruke ulike etater i denne kampen. Det er f.eks. effektivt å antyde at en bestemt person er psykisk syk eller en konspirasjonsteoretiker, og selv uten noen bevis er det enkelte som lar seg villede.

Det er ingenting som skiller Stephen Fry fra f.eks. Charlie Hebdo, rasistiske karikaturtegninger av Muhammed og andre som har misbrukt ytringsfriheten i tåpelige angrep på religioner og etniske grupper. Jeg forsvarer ikke de som angriper Stephen Fry og andre meningsbærere, men de som gjør det går i fella. De vil nemlig strupe debatten, og det er de de gjør når vi tar vi tar agnet. Da blir det ingen debatt. De såkalte kjendisateistene kompenserer for manglende argumenter med en aggressiv atferd. Det beste vi kan gjøre er kankje å fortsatt invitere til debatt, men ignorere de som ikke respekterer vanlige regler for meningsytringer.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s